onsdag 11. februar 2009
You know I'm trying....
Another day, I lose direction
Memories of yesterday, their call
Keeps me feeling small
I used to feel the sweet conviction
Now I walk to crusifiction
Please wont you catch me when I fall
But I can't take this screaming anymore
Still there's nothing like your kisess
I recall
You know I'm trying, denying
That you don't love me anymore
You've closen all your doors
Inside I'm crying, I'm fighting
To find a way back to your heart
But I break before I start
I can't live up, to expectations
Now you leave your resignation
I, will miss you when you're gone
I guess, you can't take
This screaming anymore
Remember all my kisses like before
You know I'm trying, denying
That you don't love me anymore
You've closen all your doors
Inside I'm crying, I'm fighting
To find a way back to your heart
But I break before I start
I know I can't refuse the call
And your silence says it all
It's over, don't leave me standing here
Ooohhhh
You know I'm trying, denying
That you don't love me anymore
You've closen all your doors
Inside I'm crying, I'm fighting
To find a way back to your heart
But I break before I start
You know I'm trying, denying (I can feel your sweet conviction,
now I walk to crusifiction)
Inside I'm crying, I'm fighting
To find a way back to your heart
But I break before I start
Another day, I lose direction
Memories of yesterday
Their call, keeps me feeling small
tirsdag 10. februar 2009
Jeg aner virkelig ikke hva jeg gjør galt!
Okejj da har man ikke blogga på evigheter. Det har bare vært så mye som har skjedd. Man har FLYTTA, starta på ny skole, fått nye venner, ødelagt ALT av elektronikk, krangla med mine beste venner, og ja. Jeg veit ikke lenger hva jeg skal gjøre!
For en del uker siden kom Mary hit for å feire 18 dagen min! På den tia var alt KJEMPEFLOTT, helt til Jenny kom på lørdag og vi hadde et lite uhell eller hva jeg skal kalle det :S Hu måtte hjem og vi krangla. Hu slappa til meg, og jeg ble så sint at jeg slappa back! Jeg klarte bare ikke å kontrolere sinnet mitt lenger :S Etter det snakket ikke jeg og Jen mye mer på en stund.
Resten av helgen gikk som vanlig. Jeg og Mary stakk ut på byn og hadde det kjempe gøy! Jeg kunne ikke bedt for en bedre venn å feire det med! Du betyr såååå mye for meg vennen. Du aner ikke!
Men etter den helgen forandra ALT seg! Jeg og Jenny fortsatte å krangle, og Mary ble kasta ut av morra. Noe jeg virkelig fikk føle. Hu begynte å ta mer og mer jennys parti og jeg var vist en poser i demmes øyne. En feit og intetanende person som bare var til bry. Heldigvis hadde jeg blitt kjent med Marita før den tid (Mixxy) Jeg aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort hvis ikke. Jeg hadde nok ligget i jorda og RÅTNET!
Men anyways, Mary flyttet til pappan sin og det roet seg litt ned. Hu ba om unskyldning noe Jen og hadde gjort før det. Men etter som tiden har gått, har vi mistet mer og mer kontakten. Jeg vil VIRKELIG ikke dette, men hver gang jeg prøver å snakke med iaf M så føler jeg at ALT jeg gjør og sier ikke er godt nok! Jeg føler at hva enn jeg sier, skal hu motsi eller få meg til å virke som en freak. Jeg karer ikke dette mer!
HVA kan jeg gjøre for å fikse dette? Jeg har ikke en mening om ALT, og kommer ikke til å ha det heller... Jeg er meg og prøver å gjøre det beste utifra den situasjonen jeg er i... OKEJJ så er jeg elendig på å huske ting, men sånn er jeg bare. Jeg klarer ikke å huske alt til en hver tid! Jeg er bare helt lost ak nå. ALT av elektroniske ting går dadundass rundt meg og. Bobilen min ble påkjørt, mobilen jeg lånte av pappa ble tråkka på, OG den nye jeg fikk etterhvert KLIKKA og fant ikke minnekortet, PC'en min hang seg opp og ville nesten ikke funke så den måtte skrelles og bygges opp på nytt, kamera mitt gikk føyken for linsa ville verken ut el inn, den eksterne harddisken min var DEAD ON ARRIVAL (DOA) TV'en min begynte å slå knistrer og holdt på å tenne på segsjøl, og i dag har jeg klart å rive ned den eksterne harddisken så nå funker den IKKE. HELE liiiivet mitt ligger på den boksen! Jeg hadde ennå ikke klart å lage en sikkerhetskopi! Pappa skal ta den med på jobben og få noen til å se på den! Håper de finner ut av det!
Og så har vi jo meg som blir påvirket av alt dette. Jeg glemmer alt! Busskort kommer ikke med når jeg skal ta bussen til skolen, så pappa må kjøre meg for at jeg ikke skal komme forseint, nøkler, busskort og ALT blir lagt i glemmeboka, for ikke snakk om at jeg husker NOE. Man drar ut og drikker seg så jææævelig drita for å klare å glemme alt og bare ha det LITT morro for en gangs skyld! (Endte med at jeg tryna i grøfta etc.) Kom meg heldigvis hel hjem da.... Dagen derpå våkna man opp kvalm som en jævel med blåmerker store som meloner på låra. Trur jeg gikk på en del bordhjørner den kvelden.... Hue var IKKE med og man sjangla rundt. Mixxy kom heldigvis på besøk for å holde meg med selskap. Hu lo godt når hu så meg og min tilstand. Men det gjorde GODT med litt selskap og innen kvelden kom var man mer el mindre segsjøl igjen. Jeg er fortsatt helt lost, men ikke pga en hangover men pga mine følelser.
Så om noen av dere det angår leser dette, vit at jeg ikke vil miste dere og jeg ELSKER dere sååå høyt! Jeg har alt nevnt der tusen ganger til dere, men slikt kan ikke tortelles for ofte! Jeg håper alt vil ordne seg, for jeg klarer ikke å miste noen av mine beste venner! Jeg håper dere vet jeg ville gjort hva som helst for dere! Håper bare dere føler iaf LITT av det igjen........
For en del uker siden kom Mary hit for å feire 18 dagen min! På den tia var alt KJEMPEFLOTT, helt til Jenny kom på lørdag og vi hadde et lite uhell eller hva jeg skal kalle det :S Hu måtte hjem og vi krangla. Hu slappa til meg, og jeg ble så sint at jeg slappa back! Jeg klarte bare ikke å kontrolere sinnet mitt lenger :S Etter det snakket ikke jeg og Jen mye mer på en stund.
Resten av helgen gikk som vanlig. Jeg og Mary stakk ut på byn og hadde det kjempe gøy! Jeg kunne ikke bedt for en bedre venn å feire det med! Du betyr såååå mye for meg vennen. Du aner ikke!
Men etter den helgen forandra ALT seg! Jeg og Jenny fortsatte å krangle, og Mary ble kasta ut av morra. Noe jeg virkelig fikk føle. Hu begynte å ta mer og mer jennys parti og jeg var vist en poser i demmes øyne. En feit og intetanende person som bare var til bry. Heldigvis hadde jeg blitt kjent med Marita før den tid (Mixxy) Jeg aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort hvis ikke. Jeg hadde nok ligget i jorda og RÅTNET!
Men anyways, Mary flyttet til pappan sin og det roet seg litt ned. Hu ba om unskyldning noe Jen og hadde gjort før det. Men etter som tiden har gått, har vi mistet mer og mer kontakten. Jeg vil VIRKELIG ikke dette, men hver gang jeg prøver å snakke med iaf M så føler jeg at ALT jeg gjør og sier ikke er godt nok! Jeg føler at hva enn jeg sier, skal hu motsi eller få meg til å virke som en freak. Jeg karer ikke dette mer!
HVA kan jeg gjøre for å fikse dette? Jeg har ikke en mening om ALT, og kommer ikke til å ha det heller... Jeg er meg og prøver å gjøre det beste utifra den situasjonen jeg er i... OKEJJ så er jeg elendig på å huske ting, men sånn er jeg bare. Jeg klarer ikke å huske alt til en hver tid! Jeg er bare helt lost ak nå. ALT av elektroniske ting går dadundass rundt meg og. Bobilen min ble påkjørt, mobilen jeg lånte av pappa ble tråkka på, OG den nye jeg fikk etterhvert KLIKKA og fant ikke minnekortet, PC'en min hang seg opp og ville nesten ikke funke så den måtte skrelles og bygges opp på nytt, kamera mitt gikk føyken for linsa ville verken ut el inn, den eksterne harddisken min var DEAD ON ARRIVAL (DOA) TV'en min begynte å slå knistrer og holdt på å tenne på segsjøl, og i dag har jeg klart å rive ned den eksterne harddisken så nå funker den IKKE. HELE liiiivet mitt ligger på den boksen! Jeg hadde ennå ikke klart å lage en sikkerhetskopi! Pappa skal ta den med på jobben og få noen til å se på den! Håper de finner ut av det!
Og så har vi jo meg som blir påvirket av alt dette. Jeg glemmer alt! Busskort kommer ikke med når jeg skal ta bussen til skolen, så pappa må kjøre meg for at jeg ikke skal komme forseint, nøkler, busskort og ALT blir lagt i glemmeboka, for ikke snakk om at jeg husker NOE. Man drar ut og drikker seg så jææævelig drita for å klare å glemme alt og bare ha det LITT morro for en gangs skyld! (Endte med at jeg tryna i grøfta etc.) Kom meg heldigvis hel hjem da.... Dagen derpå våkna man opp kvalm som en jævel med blåmerker store som meloner på låra. Trur jeg gikk på en del bordhjørner den kvelden.... Hue var IKKE med og man sjangla rundt. Mixxy kom heldigvis på besøk for å holde meg med selskap. Hu lo godt når hu så meg og min tilstand. Men det gjorde GODT med litt selskap og innen kvelden kom var man mer el mindre segsjøl igjen. Jeg er fortsatt helt lost, men ikke pga en hangover men pga mine følelser.
Så om noen av dere det angår leser dette, vit at jeg ikke vil miste dere og jeg ELSKER dere sååå høyt! Jeg har alt nevnt der tusen ganger til dere, men slikt kan ikke tortelles for ofte! Jeg håper alt vil ordne seg, for jeg klarer ikke å miste noen av mine beste venner! Jeg håper dere vet jeg ville gjort hva som helst for dere! Håper bare dere føler iaf LITT av det igjen........
Abonner på:
Innlegg (Atom)
